Hvorfor det ble Coton de Tulear



Bildet funnet her


Det er ganske tilfeldig at valget falt på coton de tulear. Hverken Mathea eller jeg hadde hørt om rasen før. En helg var Mathea på besøk hos mine foreldre i campingvogna i Stavern. Mathea elsker den campingplassen for det er veldig mange familier med hund der.... og en dag møtte hun Herman. Hun fortalte meg om han og insisterte på at jeg måtte hilse på han. Jeg sa ok til slutt og le med henne bort for å se på han... og han var helt nydelig! Jeg skjønner godt at Mathea falt pladask, og hun hadde også pratet enge med eierne og fått masse info om både hunden og rasen. Hermans eiere var så koselige, og jeg ble også stående lenge og prate og fikk masse informasjon, og også link til oppdretteren de hadde hunden fra.

For å gjøre en lang historie kort.... jeg tok kontakt med Liv, som har Ginilles kennel, og la inn en omfattende "søknad" fra en familie som nå endelig hadde bestemt seg. Ja, for vi hadde selvsagt gått igjennom dette med alle medlemmene i familien nå, og det var på tide å ta kontakt med en oppdretter  :)

Det finnes masse informasjon om cotons på nettet, men her er litt å lese på. Det er nyyydelige hunder, jeg tror de passer perfekt for oss. Vi vet det bli mye pelsstell, men vi ser ikke på det som noe problem. Vi har tid nok, og er motivert nok, og skal klare det :)